Prolaps eller skiveutglidning. Hvor alvorlig er det?

Har du ryggsmerter som er i forverring og utstrålende smerter nedover i beinet, kan det være at noen av ryggens komplekse funksjoner ikke fungerer som de skal og at det har oppstått en prolaps. Den bruker lang tid på tilhelingen og kan gi varige skader. Derfor er det viktig å komme tidlig igang med riktige råd og behandlingstiltak for å vinne tilbake god helse. Denne bloggen forklarer mye om hva en prolaps er. Vi gir gode råd om trening og tips til selvhjelp. Osteopati er også en del av individuell tilpasset behandling. Selv om det tar tid, er trøsten at de aller fleste blir friske.

Prolaps kan være en årsak til isjas

Isjas betyr smerteutstråling i beinet og kan ha flere årsaker. En av årsakene kan være prolaps. I denne bloggen tar vi for oss denne årsaken. Det er fordi prolaps-pasientene ofte trenger målrettede råd og behandlingstiltakene er spesielt rettet mot indivduelle tiltak.

Vi ser nærmere på typiske symptomer, fasene ved tilheling og rehabilitering, behandlinger, diagnose og behov for bilder, råd og tips, hyppige spørsmål og hva som skjer ved osteopatibehandling, blant annet. 

Denne bloggen er èn i rekken av rygg-blogger. Ønsker du å lese mer om bloggen "Rygg i helseperspektiv" finner du den her.

Hva er prolaps, og hvorfor får man prolaps? 

Prolaps med smerter og plager oppstår fordi skivene og ryggnervene er i tett naboskap i et område hvor det er lite plass. Det er inne i ryggkanalen som er omgitt av knoklene- ryggvirvlene.

Når en skive endrer fasong, sprekker den, og innholdet tyter ut og kan trykke mot nerven. Har ikke nerven noe sted å gjøre av seg, kan den komme i klem og gi symptomer med smerteutstråling og nerveutfall. Det skjer oftest ut i beinet fordi denne skaden oftest skjer i de nederste skivene i korsryggen. Noen ganger kan en prolaps komme i nedre del av nakken og med tilsvarende symptomer i nakken og armen.

Hva er de typiske symptomene på prolaps?

De vanlige symptomene er hoggende, verkende, brennende smerter i ene beinet til foten og tærne og i de fleste ganger i korsryggen også, det kan være pitring, nummenhet og svakhet i leggen og foten.

Ryggen føles veldig stiv, enkelte bevegelser er så vonde at de er umulig å gjøre, mens enkelte stillinger i liggende eller halvsittende gir smertelindring. Bøye seg, sitte og endre stillinger er smertefulle. Ofte har det blitt en akutt forverring etter en periode med murrende smerter i korsryggen. Tilsvarende symptomer kan gjelde nakken og ene armen.

«NHI viser til at prolaps kan oppstå i alle aldre og hyppigst fra 30 til 50 års alder. Hyppighet for korsryggsprolaps er 1-3 %.»

Stadier av prolapsskader

Det er nyttig å vite noe om de ulike stadiene av prolapstilstander. De forskjellige stadiene har forskjellige råd, treningsdosering og behandling. Det er viktigst å være mest forsiktig til å begynne med.

Etter hvert vil skiva og prolapsen tåle mer belastninger og aktivitet, og da går livet lettere!

Den normale ryggskiven

Først om den normale skiven. Skivene i ryggen finner vi i den fremre delen av hele ryggsøylens lengde mellom to og to virvlerkropper, med unntak av de øvre nakkevirvler. Skivenes oppgave er å tillate en vippebevegelse - gi bevegeligheten som ryggleddene i bakkant av virvlene styrer, samt gi en støtabsorberende effekt og stabilisere ryggen. Litt lengre ned i bloggen vil du se et bilde om vippebevegelse.

Skiver er bygd opp av to typer brusk, en indre geléaktig kjerne med fiberringer rundt som holder kjerna på plass. En frisk skive har kun smertefibre i ytterkant av skiva i forbindelse med blodårene. Det er et finstemt samspill med nerver, blodsirkulasjon, leddbånd og muskler sammen med knokler og skiver for å holde oss oppe og kunne bevege oss.

Forstadiet til prolaps

Forstadiet til prolaps kalles bukende skive / protrusjon. Hvis fiberringene brister, mister gelékjernen formen og presses dit bristen er. Når den ytre fiberringen er intakt, men gelékjernen presser på, kalles tilstanden protrusjon. Det gir småvondt fordi den påvirker ikke smertefibre i ytre fiberring i særlig grad. Men en kan kjenne smerter i korsryggen, blir tidvis stiv, sår og øm, verre etter mye bevegelser med ryggen for så å roe seg.

Trening er bra og unngå for store belastninger som trigger disse smertene.

Hvordan starter vanligvis prolaps?

Prolaps starter vanligvis med akutt opptreden og intense smerter og symptomer. Det kan være man våkner om morgenen med smertene eller etter en forkjært bevegelse. Den akutte fasen varer fra 1 til 6 uker. Første uka oppleves vanligvis som ille, og deretter skjer oftest en gradvis, langsom bedring. Den akutte forverringen kommer når den ytre bruskringen brister. Da presses gelékjernen ut og tar plass i ryggkanalen der nervene ligger. Det er som oftest på skrå bakover, men kan også gå rett bakover. Det blir trykk på nerven, samtidig utskilles betennelsesstoffer og en hevelse trykker også på. Derfor har prolapsplager en akutt opptreden.

Da lønner det seg å ta det med ro de første dagene, evt bytte på å gå litt og ligge, bruke støttebelte, unngå å sitte og bøye seg. Behandlinger kan være nyttige og hjelp til å finne ut av hva som er riktig for hver og en.

Subakutt prolaps, hva er det?

Subakutt prolaps er når kroppen og skiva heles men ikke har grodd seg stabil og sterk enda. Typisk er det lett å få forverring av lette akriviteter man gjør. Derfor er det nyttig å unngå bevegelser og aktiviteter som irriterer og fortsette å gjøre dosert aktivitet som ryggen tolerer. Denne fasen kan vare i noen uker eller måneder og glir over i fase fire. Så å fortsette med riktig trening, riktig ergonomi og råd kan være nyttige i denne fasen og gi langsom bedring.

Rehabilitering av prolaps

Prolapsen blir «absorbert» av kroppen. Ryggen tåler de fleste aktiviteter igjen med enkelte unntak, skiva trenger tid på å gro seg sterk igjen. Varighet intill 1,5 til 2 år. Store belastninger kan gi tilbakefall av smerter men oftest kortvarig i denne fasen. Store belastninger kan for eksempel være lange bilturer og bilferie, løfte og bærer mye for eksempel flyttelass, hoppe og lande hardt og tråkke mye på hardt underlag. I denne fasen trenger skiva tiden på å gro seg sterk og tåler mye. Trening og riktig ergonomi er viktigste tiltak. 

Hva skjer etter en prolaps?

Etter ca. 2 år har kroppen i de fleste tilfeller absorbert den delen av skiva som presset på nerven. Prolapsen har blitt borte og fiberringene i skiva har grodd. I ettertid kan vi ofte se at en skive med tidligere prolaps har lavere høyde. Så det som mange tror, "har jeg hatt prolaps da er den der for alltid", det stemmer ikke for de fleste. Endringen etterpå blir å betegne som en vanlig slitasjeendring. Det kan man leve godt med for de fleste vil ikke merke det.

Prolaps uten symptomer

I tillegg vises det prolaps på bilder blant normalbefolkningen uten ryggvondt og symptomer. Den trykker ikke på nervevev. Så prolaps er ikke alltid alvorlig. Har det først oppstått en prolaps med symptomer, er det viktig å ta det alvorlig, ellers har det en tendens til å utvikle langvarige problemer og skader.

Prolaps i moden alder

I forbindelse med bevegelse innskrenkninger med strålende og hoggende smerter kan det vises på MR- en prolaps i kominasjon av slitasjeskader- degenrative endringer. Slitasjeendringer krever også plass og tar de plass for der nervene er plassert gir det ofte ekstra smerter og plager. Denne kombinasjonen er mer typisk for pasienter i moden alder enn for de under middelalderen. Disse plagene må vurderes indivduelt og de vanlige rådene som gis ved prolapsplager gjelder ofte ikke. Så får du ikke rådene til å lindre smertene dine og du er i moden alder, gjør de tiltakene som du erfarer gir smertelindring. Og det kan være nyttig å ta opp spørsmålet om henvisning til spesialist med fastlegen.

Videre i bloggen er det nyttig info om behandlinger, hva du kan gjøre selv for å hjelpe deg, nyttige råd og ofte stilte spørsmål. Så heng på og vurder om noe kan være interessant for deg. Har du spørsmål er du velkommen til en uforpliktende prat med oss. Kontaktopplysninger er blant annet nederst i bloggen.

Prolaps: Når skal du oppsøke lege?

• Hvis du ikke klarer å late vannet, oppsøk lege raskt – innen få timer.
• Ved behov for sykemelding, smertelindrende eller behov for bilder/ MR.
• I kombinasjon med konstante pågående nattsmerter.
• I kombinasjon med andre sykdomstegn: feber, pågående sykdom fra andre kroppssystemer, kvalme, uforklarlig vekttap.
• Hvis du mister funksjon i foten eller hånda - altså de vil ikke beveges, da kontakte lege og henvises for spørsmål om operasjon tidlig i forløpet.
• Ved langvarig forløp, uteblitt bedring og forverring av plagene.

Osteopatibehandling og prolaps.

Prolaps er en medisinsk diagnose og kan ha flere årsaker. I osteopatibehandlingen ser vi på helhet av fysiske belastninger, nedsatt mobilitet og fleksibilitet og endrede bevegelsesmønstre. Derfor gir osteopati ofte raskt muligheter til bedre helse ved prolaps. Vi vil også vurdere sammen med pasienten viktige faktorer i hverdagen og veiledning rundt dette. Samtidig gir vi tips, råd og instruerer øvelser og trening tilpasset de forskjellige stadiene og hva skiven tåler.

Dosering på fysisk aktivitet er ofte svært lav i akutt fase og økende videre fremover. Erfaringen fra osteopatibehandingen er at feilbelastninger fra andre steder på kroppen, for eksempel en fot etter tidligere overtråkk, arr og stivheter etter en tidligere operasjon på magen, fall på setet, etter bilulykke og stramninger av bilbeltet osv kan være fysiske årsaker. Disse kan behandles med forsiktige mobiliserende osteopatiske teknikker vel å merke på andre steder enn der den skadde skiva er. Fordi hver pasient har individuell sykehistorie, tilstand og hverdag, må vi se på hver enkelt pasient og legge opp behandlingen individuelt for hver og en.

Hvordan stilles diagnosen prolaps?

Det er først og fremst en klinisk undersøkelse som leder til diagnosen. Pasienten har typisk bevegelsesstivhet og et smertebilde med utstrålende smerter og nerveutfall. Det utføres nervestrekktest, nevrologisk klinisk muskeltester og på sensibilitet og reflekser. 

MR-bilde er vanlig, men er ikke nødvendig for en prolapsdiagnose. Ved uteblitt bedring, forverring av symptomer, vurdering for operasjon eller mistanke om annen sykdom, er MR en viktig undersøkelse. For en prolapstilstand i bedring har MR-bilde ingen klinisk nytte. 

Andre årsaker til strålende smerter i bein eller arm kan være spinal stenose, glidevirvel, piriformis/pæremuskelen-syndrom, triggerpunktsmerter fra muskler. Trykker du her kan du lese mer om utstrålende smerter i bloggen «strålende smerter i rygg og beinet»

Hvilke behandlinger mot prolaps finnes? 

Konservativ behandling av prolaps

Konservativ behandling er det mest anbefalte.  Ved mindre alvorlige tilfeller vil legen først anbefale konservativ behandling og se om det gir fremgang av symptomer over de første uker og måneder. Dette er all annen behandling som ikke er kirurgi: Rehabilitering med alt fra trening/dosert aktivitet, korrigerende øvelser, hjelpemidler, god ergonomi og kroppsholdning, råd, forskjellige manuelle behandlinger, sykemelding og smertedempende, blant annet.

Operasjon av prolaps

Noen prolapstilfeller blir operert hvis bedring uteblir over tid. Og nevrologene har endret praksis og sier at ved prolaps med funksjonsutfall i foten - subber foten/vanskelig å gripe med hånda, da trenges det en vurdering om behov for operasjon og helst i løpet av noen uker. Da er det fastlegen som henviser deg til MR og spesialist på sykehuset for nøye vurdering.  Er smerten hovedsymptom sies det at  langtidseffekten av en operasjon i beste fall er lik, som for de som har fulgt konservativ behandling. Og som nevnt; Når en ikke kan late vannet er operasjon indisert raskt.

Tidsaspektet er viktig ved rehabilitering

Fordi skivene i ryggen er av brusk og har få blodkar, heles skiva langsomt og bruker tid på å gro seg sterk igjen. Hvis kan du se for deg såret inne i ryggen, som ved bevegelser over skiven vil det kunne "rive" på skivens fiberringer og trykke geléklumpen mot nervene og kunne irritere smerte. Det blir noe tilsvarende som å pille på en sårskurv på huden – da bruker såret lengre tid på å gro. Så for å få skiva til å gro seg sterk, trenger den tid og vi gir informasjon og hjelp til riktige belastninger. Riktige belastninger er dem som ikke river i sårkantene og det er erfaringsvis småbevegelser i ryggen/bøye seg/sitte og henge. Trikset er at du "stiver av ryggen" og unngår de bevegelser som forsterker smerte med en gang eller kommer som en seinsmerte og heller gjør doserte aktiviteter som ikke provoserer groprosessen i skiva og holder på med det over tid. 

Når skiva får gode forhold, gror den langsomt og kroppen absorberer den delen av gelékjernen som er på feil plass. Hele prosessen bruker kroppen din fra 1,5 til 2 år på. Ja, det er lang tid, men bedringen går fremover og de fleste har de kraftige smertene bare i begynnelsen fra 1–6 til 12 uker når riktige råd og veiledning følges og behandlinger gjøres. Rådene nedenfor er for å ta hensyn til såret i skiva. Det er viktig å unngå det som "river i såret", og like viktig å gjøre det som hjelper deg fremover og holde på med de riktig tingene over tid. Etter noe tid tåler ryggen småbevegelser/bøyning/de beveglser du merker ikke var bra for deg og behovet for å stive av ryggen minsker- det vil si øke doseringen av aktivitet. Da er det svært gode erfaringer for å bli bra.

Her er erfaringsvis de beste rådene ved prolaps

Det er mange råd, men det er alltid individuelt hva som fungerer for deg. Samtidig er det erfaring på at det gir raskere fremgang ved å gjøre flere av de riktige rådene samtidig og over tid, slik at skivene får nok ro til å gro. Så prøv deg forsiktig frem. 

• Ha færrest mulig liggedager i begynnelsen mens smertene er veldig sterke. Opp å gå litt!
• Bruk støttebelte noen timer om dagen eller når du trenger det mest. Viktig med noen timer uten belte hver dag, for å holde musklene sterke.
• De gangene du må bære litt, hold det du bærer inntil deg, rett foran kroppen, og med lite vekt.
• Bruk myke sko og gå på mykt underlag.
• Har du små barn, be dem komme til deg for å unngå å løfte.
• Ta pauser hvor du ligger eller «sitteligger» i løpet av dagen. Etter hvert kortere tid, f.eks ned til 10-15 min.
• Lær deg god sittestilling, holdning ved stående og gange, se her for å få tipsene. Få hjelp til å finne gode stoler og arbeidsstillinger. Når man har lært god sittestilling osv, så ikke fortvil over at du må i lang tid ha oppmerksomhet rettet mot det. Gamle vaner er vonde å vende, men det går an. Stå på!
• Heller svaie i ryggen enn å krumme.
• Dosert trening og aktivitet.
• Gå turer og gjerne med staver og på vinteren med brodder hvis det er glatt. Dette er som kjent sundt å gå av mange grunner. For prolapspasienter viser det lindring. Det kan ha flere årsaker som gir avspenning og dyp pust, gir god stimuli på ryggen, stimulerer sirkulasjon i hele kroppen og også inne i ryggkanalen og på blodårer der. 

Unngå følgende spesielt i begynnelsen av forløpet om du har prolaps:

• sitte/sitte og henge, eventuelt bare ytterst på en stol i begynnelsen.
• bøye, krumme ryggen, løfte og bære.
• de bevegelsene du merker forverrer dine smerter og plager.
• sitte på huk og trene magemuskler med sit ups-øvelsen.
• å hoppe.
• gå på hardt underlag, gå og tråkke på for eksempel kjøpesenter.
• lange bilturer.

Ofte stilte spørsmål om prolaps.

Alle svar er generelle og likevel svært ofte viktige. Vi ser rådene må tilpasses individuelt. Så fungerer ikke rådene for deg, så la det som ikke fungerer være og bruk det som hjelper.

Jeg vil ha bilde av ryggen, men legen henviser ikke, hvorfor det?

Diagnosen kan i de fleste tilfeller stilles ut fra informasjon i sykehistorie, symptomer og kliniske tester. Bilder er kun nyttige i de tilfeller hvor bedring uteblir, stopper opp eller det blir aktuelt å vurdere operasjon. Ellers har MR eller Røntgen bilder lite ekstra informasjon til nytte for konservativ behandlingen.

Jeg tar smertestillende, men jeg synes ikke jeg blir noe bedre, hva mener du om det?

I en akuttfase kan det være bra med smertestillende og betennelsesdempende medisiner i kombinasjon med ro for få bort de verste smertene. Men brukes smertestillende for å presse deg videre, for eksempel på jobb, kan det være at smertedempende medisiner maskerer viktig informasjon om aktiviteter som irriterer skiven. Da kan du risikere forverring av plagene og smertene selv om du bruker smertestillende.

Jeg trenger noen til å hjelpe meg, hvilke behandlinger kan jeg velge?

Folk med prolapsplager oppsøker mange forskjellige behandlere. Alle pasienter responderer forskjellig og det er bra at det er et bredt behandlingstilbud å velge blant. Folk med prolaps oppsøker også osteopati, noen oppsøker psykomotorisk behandling, akupunktør, fysioterapeut, homøopat eller andre behandlinger. Samtidig er egentrening viktig. 

Jeg har fått så mange råd om trening, men er usikker på hva som er bra for meg, hva mener dere?

Den aller viktigste treningen er å gå. Til å begynne med gå korte turer 20 – 30 minutter og etter hvert lengre turer fra 1t til flere timer. Unngå asfalt, hardt underlag og tråkking på kjøpesenter. Men gå på skauen og stier, bruk brodder på vinteren og eventuelt staver. For noen få fungerer det ikke så godt å gå, da kan sykling være et godt alternativ. Etter trening er det alltid bra med restitusjon. Det trenger alle idrettsutøvere på samme måte som hverdagsheltene. Derfor er det viktig etter en gåtur å hvile ved å legge seg, for i den stillingen får skiver best hvile. Da kan det holde med hvile i 10 min til 1 time for eksempel. 

Jeg prøvde massasje mot stivheten i ryggen, men da ble jeg verre. Hva skjedde og kan jeg prøve det igjen?

I en akuttfase er det ikke bra med massasje i ryggen der prolapsen sitter. Har du prolaps i korsryggen kan det være godt med massasje og bløtdelsbehandling på skuldre – og omvendt.

Grunnen til at du kan få stivhet etter massasje i den delen av ryggen hvor prolapsen sitter, er fordi ryggens funksjoner blir instabile i dette området ettersom skiva er skadet. Da jobber kroppen for deg og lar musklene bli til et muskulært korsett for å holde skiva og prolapsen i ro. Da må musklene jobbe mye. Derfor føler vi oss stive. Dette er i en begynnerfase et godt tegn - kroppen finner selvhelende mekanismer.

Når skiva har grodd og de fleste symptomene er vedvarende borte, da kan for eksempel muskelbehandling med massasje være nyttig. Da kan en gi slitne muskler en oppmerksomhet og takk for godt arbeide i månedene forut.

Jeg har fått råd om å bruke ryggbelte/nakkekrage, men hvor mye og hvor lenge bruker jeg det?

Støttebelte og nakkekrage kan være nyttige hjelpemidler. Særlig i starten av sykdommer er det nyttig for å komme seg opp og ut av senga, sofaen eller hvilestolen. Så noen dager i en akuttfase kan støttebelte brukes mye, men du bør uansett gå uten i 3–4 timer hver dag for å unngå at muskulaturen svekkes.

I en subakutt fase kan du velge å bruke støttebelte/nakkekrage i de situasjonene du trenger det mest, f.eks. når du skal gå på butikken, gjøre husarbeid, stelle med småbarn, kjøre en biltur og i andre situasjoner der du merker det er nyttig.

De fleste blir bra av prolaps og prognosene er gode.

De fleste kommer tilbake i normalt arbeid, mens andre vurderer omskolering. Svært mange legger om noen vaner i hverdagen. Dette kan innebære for eksempel røykeslutt og vektreduksjon. Og noen gjør endringer i livet for å reduserer stress. Generelt er det slik at langvarig sykemelding reduserer muligheten for å komme tilbake i jobb, så forsøk å komme tilbake i delvis arbeid så snart som mulig. NHI viser til at det ikke er noe forskning som viser at det ene eller andre tiltaket er mest effektivt. Individuell oppfølging er det som gjøres.

Og til slutt: Uttrykket «skiveutglidning» er et upresist begrep. Ved en prolaps er det innholdet i skiva som tyter ut og stjeler plassen til nervene.

Hvordan tar vi kontakt og hva koster timene?

Har du spørsmål, ta gjerne kontakt! Vi er å nå på tlf 32897100, skriv til oss på kontaktskjema eller du kan bestille time på nett her.  Oppdaterte priser finner du ved å trykke her. Om hyppighet og antall viser erfaringen at det kan være behov for time 1 gang i uka over 4-6 uker, deretter hver andre uke og etterhvert oppfølgingbehandlinger med flere uker i mellom. Folk kommer til oss med prolapsplager. Vi jobber for å gi en målrettet og kunnskapsbassert behandling. 

Hilsen helseteamet på Drammen Osteopati, osteopatene Ingunn Backe Wennberg og Ingvild Søreide.

Tekst: Ingunn Backe Wennberg.