Lymfesystemet og lymfedrenasje

Immunforsvaret vårt «lever» et aktivt liv. Kroppen har mange forsvarslinjer mot inntrengere som bakterier og virus. En av disse forsvarsmekanismene er lymfesystemet, som har til oppgave å sirkulere og frakte lymfe rundt i kroppen. Lymfevæsken inneholder hvite blodlegemer som deltar aktivt i bekjempelse av infeksjoner. Visste du at lymfesystemet er et passivt system? Når alt er i orden kjenner vi det ikke. Stopper det opp ser vi raskt at det er livsnødvendig. I denne bloggen skal vi se nærmere på lymfesystemet og dets oppgaver, samt manuell behandling av lymfesystemet hos osteopat og råd og tips for hjemme.

Lymfedrenasje ved Drammen Osteopati

Drammen Osteopati tilbyr lymfedrenasje med manuelle teknikker. Det er viktig å merke seg at kronisk lymfødem ikke kan “kureres” ved en times behandling hos oss, men vi kan være med på å gi kroppen hjelp til å håndtere den opphopede væsken slik at hevelsene blir mindre.

Erfaringer fra egen osteopatisk praksis viser at folk kommer til lymfedrenasje ved følgende tilstander:

• Gjentatte infeksjoner

• Ved arr etter skader og operasjoner

• Følgetilstander av ME og fibromyalgi

• Allergi

• Ved smertetilstander i muskel-skjelettsystemet

• Diverse følgetilstander av sykdommer

Skulle terapeuten se symptomer på tilstander som må undersøkes av lege, nøler vi ikke med å henvise videre. En spesialitet innen fysioterapi er lymfedrenasje etter blant annet kreftbehandling og er en viktig del av rehabiliteringen for pasienter som får store hevelser i armene eller beina.

Hva er lymfødem?

Lymfødem oppstår når lymfevæske hoper seg opp i vevet i deler av kroppen og skaper hevelse. Vanligst er at kroppens eget lymfedreneringssystem er hindret i armer og ben. Føttene hovner opp, og det blir vanskelig å få på seg sko, f.eks. Disse væskeansamlingene kan inndeles i primære og sekundære lymfødem. Primære lymfødem er vanligvis arvelige, og kan skyldes medfødte defekter i lymfeårene. De viser seg ofte i puberteten eller ved andre hormonelle endringer. Sekundære lymfødem oppstår etter en skade/traume. Denne typen viser seg f.eks. etter fjerning av lymfeknuter ved kreftoperasjoner og strålebehandling.

Hvordan utføres lymfedrenasje?

Målet ved lymfedrenasje er å stimulere sirkulasjonen i lymfesystemet for å bedre reabsorbsjon av væske, redusere proteiner i mellomcellevevet og beholde en god pH-balanse.

Anatomisk kan vi følge lymfens vei gjennom kroppen til stedet den tømmer seg i den venøse blodbanen. Det er under venstre og høyre kravebein. Derfra kan vi utføre og mobilisere med manuelle teknikker og følge lymfens transport tilbake i perifere deler av kroppen dit lymfen starter kanalene sine.

Fordi lymfekanalene følger hinnesystemet i kroppen, vil terapeuten ofte være opptatt av mobilitet, bevegelighet og fleksibilitet i bindevevet. 

Et annet ord for bindevev er fascia. Siden det er et system som omslutter alle strukturer i kroppen og også er i så nær kontakt med lymfesystemet, er det logisk å tenke seg at også lymfesystemet blir påvirket av andre strukturer i kroppen. Det er fint, for da kan vi bruke disse systemene, f. eks. fascia, til å påvirke lymfetransporten.

På grunnlag av plagenes karakter, sykehistorie og undersøkelse finner terapeuten hvor på kroppen behandlingen skal startes. Teknikkene som brukes er typisk tøyninger av bindevev, mobilisering av ledd i aktuelt område, tøyninger på arr, avspenningsteknikker, pumpeteknikker, utstrykninger, og noen terapeuter bruker kopping. Områder som ofte er spesielt viktige for behandlingen er overgangen bryst og halsvirvelsøylen, ribbeina, mellomgulvet og  bekken.

– og hva kan du gjøre videre hjemme hos deg selv?

Nedenfor har vi samlet noen råd som kan være nyttige om du har problemer med hevelser og lymfødem og tilhørende ting. Får du til å bruke rådene i dagliglivet kan det ha en stor effekt. Selv om de kan virke små og puslete i seg selv, fungerer de godt i kombinasjon. Og viktigst: De fungerer ved å støtte din helse, nettopp fordi du kan gjøre disse tingene uavhengig av time hos terapeut, og gjennom hele døgnet, uka og året. Nettopp denne kontinuiteten utgjør en forskjell. Du kan holde deg vedlike og unngå forverring, avhengig av hvilken lidelse du har. 

Råd mot lymfødem, og et par “lymfetips”:

• 

  Tøye nakke og skuldre, det åpner opp i området lymfen tømmer seg i venesystemet. Dette er altså under kragebeina.

• Fysisk aktivitet er fordelaktig, også for deg med nedsatt mobilitet. Rull med føttene når du går – også når du sitter – muskelaktivitet presser lymfevæsken oppover. 

• Pust dypt, bevegelse i brystkassa stimulerer sirkulasjon av lymfevæske.

• Senk skuldrene og stress ned. Lymfekanalene er forsørget av «stressnevesystemet», så for å åpne opp for lymfesirkulasjon trenge vi faktisk å stresse ned.

• Sov godt, et universalråd for alle ting vi plages med. Om natta roer vi oss ned og kroppen kan fokusere på å reparere, hvile og roe ned stressnervesystemet slik at vi kan hente oss inn og forberede oss og bli klare for neste dag. 

• Feber jobber for deg, den intensiverer kroppens forsvarsmekanismer og helingsprosesser.  Vurder derfor om du faktisk trenger å ta febernedsettende tabletter ved lav feber. NB! Ved høy feber og feberkramper skal selvfølgelig febernedsettende tas og lege kontaktes.

• Å svette ut er sunt. God hygiene og spesielt håndvask med såpe er viktig, men tenk over at overhyppig kroppsvask med såpe fjerner fettsyrer på huden som beskytter mot bakterier. Dermed fjerner man også kroppens førstelinjeforsvar og det blir mer å gjøre for blant annet lymfesystemet.

Hvis du har fått lymfødem:

• Ha kroppsdelen det gjelder (bein/armer) høyt.

• Bruk støttestrømper

Fakta om lymfe og lymfesystemet

Lymfesystemet har som nevnt en svært viktig oppgave når det gjelder forsvar av kroppen mot sykdommer. Før vi går løs på dette temaet, kan vi nevne at kroppen i tillegg til lymfesystemet også har en lang rekke både mekaniske og kjemiske mekanismer til forsvar mot inntrengere/patogener, og mange av disse reagerer likt uansett hvilke inntrengere som forsøker seg. Huden for eksempel, slimhinnene inne i kroppen, og reaksjoner som feber, lokale betennelsesreaksjoner hvor huden blir rød og varm, hoven og vond.

Lymfesystemets oppgaver: 

• Beskytte kroppen din mot inntrengere. Lymfen inneholder kroppens frontsoldater = T-lymfocytter. Disse går til direkte angrep og dreper inntrengere med en gang. Skulle et angrep være kraftig eller vare over tid, kommer B-lymfocyttene på banen og lager antistoffer.

• Drenere og sirkulere mellomcellevæske slik at den havner tilbake i blodbanen.

• Transportere fettstoffer og fettløselige vitaminer til blodet

T- og B- lymfocytter produseres i Thymuskjertelen under brystbeinet, og sammen med beinmargen kalles det primære lymfatiske system. Steder hvor immunreaksjonene skjer er i lymfeknutene og milten og kalles det sekundære systemet. 

Enveiskjøring gjennom lymfesystemet :)

Lymfens strukturer starter med mellomcellevæsken. Dette er en klar, gul væske som kommer fra  arteriene og går inn i lymfekapilærene. Deretter går ferden gjennom lymfegangene/årene. De store lymfeårene har lymfeklaffer som sørger for “enveiskjøring” gjennom systemet. Lymfen filtreres gjennom lymfeknutene og tømmer seg i den store venen hovedsakelig under venstre kragebein. Omtrent 90 % av lymfevæsken absorberes direkte tilbake i blodkapillærer. Mellomcellevæsken kalles lymfevæske når den har kommet inn i lymfekanalene. Vi kan se mellomcelle/lymfevæske når vi får et sår på huden. Først ser vi blodet selvfølgelig, men ser vi nøyere etter og når blødningen har gitt seg kommer det en gulaktig væske. 

Musklene dine + lymfesystemet = sant

Lymfe er et passivt system, det drives av andre strukturer i kroppen. Visste du at musklene dine er viktige for å få fart i lymfetransporten? Det bekrefter at kroppen vår er konstruert for å være i aktivitet. Med økt fysisk aktivitet blir lungene og pusten aktivert, brystkassas bevegelser er viktige som pådriver for lymfetransport i kroppen. Er du dårlig til bens eller har nedsatt mobilitet på annen måte, er det likevel mye du kan gjøre i sittende stilling for å få fart på systemet. All bevegelse (også assistert bevegelse) hjelper. Viktig å merke seg for den med stillesittende eller -stående jobb også: Ta bevegelsespauser i løpet av arbeidsdagen.

Hovne lymfeknuter - bør jeg dra til legen?

Hovne lymfeknuter jobber for deg, de har bare litt mye å gjøre for tiden. Forstørrede lymfeknuter kan vi alle få ved en forkjølelse eller annen kjent infeksjon. Men det kan også være tegn på alvorlig sykdom som må under behandling av lege. Det er noen tegn du kan se etter for å vurdere hvor alvorlig det kan være, men hovedregelen er at alle hovne lymfeknuter er grunn til legebesøk. Er lymfeknuten vond å ta på, har regelmessig kontur, er forskyvbar og har glatt overflate er det mer sannsynlig den ikke er farlig.

Noen ord og uttrykk om immunsystemet:

Det systemet som er kroppens evne til å beskytte seg mot spesifikke inntrengere, virus, bakterier, toxiner og fremmed vev, kalles immunsystemet.

Autoimmun respons = Når kroppens forsvarssystem feiltolker kroppens celler som inntrengere og går løs på dem for å bli kvitt dem.

Antigen = inntrenger som kroppen produserer antistoffer mot

Fagocytose = Antigen blir spist av en immuncelle, en såkalt fagocytt (nøytrofile granulocytter og makrofager)

Cytokiner = immunregulerende proteiner

Antistoffer/immunglobuliner (Igs) = reseptorer som blir produsert i kroppen mot en bestemt inntrenger, ofte et virus. Som en skiftenøkkel som passer til en skrue.

Interleukiner = stoffer som setter i gang immunrespons etter at et antigen er gjenkjent/registret

Immunrespons = det som skjer når kroppen nedkjemper en inntrenger

Immunologisk hukommelse = kroppen bygger opp sitt selvforsvar mot inntrengere

Immunologisk toleranse = T-cellens evne til å gjenkjenne kroppens egne proteiner og celler

Sykdommer i immunsystemet:

• Kreft: Kroppen har ikke klart å gjenkjenne og slå ned en kreftcelle som deretter deler seg mer eller mindre ukontrollert.

• HIV: Virus som pasifiserer immunforsvarets T-celler.

• Autoimmune sykdommer: Kroppen angriper sitt eget protein og celler. Ved for eksempel reumatoid artritt, lupus og multippel sklerose.

• Immunsvikt: Kroppen mangler B- og T-lymfocytter.

• Hypersensitivitet og allergi: Når kroppen overreagerer mot et antigen, da kalles antigenet et allergen, det kan være pollen, mat, medisiner, insektstikk, eller til og med mikrober.

Har du spørsmål om dine symptomer er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss! Her på Drammen Osteopati har vi både barneosteopat og osteopat som jobber spesielt med idrettsrelaterte plager i tillegg til “vanlig” osteopatibehandling, selvsagt, som går på å finne årsaker i bindevev og muskelskjelettsystem etter sykdommer og skader – og behandle disse.  Vær velkommen til å ta kontakt på 32 89 71 00 eller bestill time på nettet her. 

Forfatter: Ingunn Backe Wennberg, osteopat, barneosteopat, MNOF.