Bindevevet i kroppen

Noe av det første som dannes under fosterets utvikling er bindevevsnettverket (fascien). Dette omhyller og omslutter alt vev og alle celler i kroppen. Dette nettverket bringer med seg alle sirkulatoriske og nevrologiske systemer. Det har derfor vært viktig i osteopatien å forstå dette systemets funksjon og samspill, og hvordan dette influerer funksjon og struktur i alle kroppssystemer.

Bevegelsesinnskrenkning i dette bindevevet kan ha lokal og mer global innflytelse på kroppen. Sykdomsprosesser, traumer og arr påvirker dette vevet. Dette gjelder bindevev som omhyller organer, muskler, nerver, blodkar, lymfesystemet, sentralnervesystemet osv. Osteopatisk manuell (palpatorisk) diagnostikk søker disse bevegelsesinnskrenkningene i hele kroppen, ved smerter, plager eller sykdom.

Symptomområder har ofte vevsforandringer i større eller mindre grad. Dette forstyrrer fysiologien lokalt: stoffskifte, nervefunksjon og sirkulasjon. Disse vevsforandringene, kalt dysfunksjoner, kan, hvis de har stått der lenge, være synlige ved billeddiagnostikk, eller de gir smerte ved provokasjon, og/eller det foreligger tap av normal bevegelse som avdekkes av terapeut. Dette er kjent av alle manuelle terapiformer. Disse manifesterer seg oftest gjennom smertesignaler og er tydelige for så vel pasient som behandler.

Osteopater søker i tillegg til disse også andre dysfunksjoner som eventuelt er i kroppen. I mange tilfeller foreligger det såkalte "stille" dysfunksjoner som lokalt ikke gir symptomer. Dette kan være fra tidligere traumer, skader, sykdomstilstander, operasjoner og lignende. Denne dysfunksjonen kan stå i sammenheng med dysfunksjonen som gir pasientens plager/smerter eller andre symptomer. Sammenhengen kan være nevrologisk via somatiske eller autonome(ubevisste) nervereflekser, hormonell, biomekanisk, respiratorisk eller sirkulatorisk. Det finnes svært mange slike sammenhenger i kroppen.

Det er også kjent at et organ (og alt annet vev i kroppen) som har vært sykt, traumatisert og feilbelastet gjennomgår en reparasjonsfase og det dannes arr og eventuelt sammenvoksninger. Bindevev/organvev med arr og sammenvoksninger kan forstyrre normal sirkulasjon og /eller være opphav til fortsatt nevrologisk impulser til ryggsøylen. Osteopater behandler dette bindevevet for å hjelpe kroppen til bedre sirkulasjon lokalt, og å dempe nevrologiske impulser til ryggsøylen.

Mange organer er også direkte knyttet til muskler, slik som mellomgulvet, bekkenbunnen og hofteleddsbøyeren. Disse musklene kan være utsatt for mekanisk irritasjon forårsaket av arr etter sykdomstilstander og/eller operasjoner i organer. Det kan gi nedsatt funksjon fra disse musklene som forstyrrer normal leddfunksjon, muskelfunksjon, holdning og kan skape smerter og plager lenge etter (mange år) en sykdom er behandlet.

Det finnes derfor svært mange forbindelser og relasjoner i kroppen. Forstyrrelser fører ofte til forlengede sykemeldingsperioder, forlengede plager for den enkelte pasient, flere besøk til terapeuter og leger, og med økte kostnader for pasienten og samfunnet. Osteopatene er opptatt av ovenfor nevnte relasjoner i kroppen for hvert enkelt tilfelle og søker å bedre pasientens situasjon.

Foto: Norsk Osteopatforbund.